Hei! Det går litt tid mellom innleggene for tiden, og det er fordi jeg jobber igjen med et nytt prosjekt, nemlig et større online-kurs om lavFODMAP-dietten! Kurset lanseres 17. oktober - så følg med om du er interessert i å vite mer når det nærmer seg. Jeg vil også tipse deg om å bli med på mitt gratis-nettkurs om du ønsker å lære mer om IBS og lavFODMAP-dietten! Meld deg på her  :) 

Men tilbake til overskriften! I forrige uke stilte jeg opp til intervju med Helsekontrollen på TV2. De lagde en sak om irritabel tarm, og ønsket å snakke med noen som lever med disse plagene. Jeg valgte å stille opp fordi jeg vet at åpenhet kan hjelpe andre som sliter med slike mageplager, og tenkte dette var en mulighet for å spre det gode budskapet om FODMAP. Fokuset i saken var hvordan leve med IBS og på "konstant diett" for å holde magen i balanse. Det er ikke umulig at du kjenner deg igjen i noe av det jeg forteller i morgen :)  Jeg fikk dessverre ikke nevne FODMAP denne gangen, så det er jeg litt lei meg for (løsningsorientert som jeg er :P)

Så i morgen onsdag, kan du se innslaget kl. 20:00 på TV2! 

Jeg må innrømme at jeg er kjempespent, og vil egentlig grave meg ned til innslaget er ferdig. Jeg har ingen problemer med å være åpen om plagene mine, så lenge det kan hjelpe andre med mage- og tarmplager. Men å snakke om plagene med mennesker som ikke har problemer med magen – det er litt rart altså. Det gir meg fremdeles følelsen av å ikke bli helt forstått, være litt sær og vanskelig som ikke bare kan spise vanlig mat som folk flest. Det er nesten som å være tilbake på fastlegens kontor for 12 år siden :P 

Selv om jeg ikke tar meg selv så høytidelig og er rimelig åpen om mageplagene mine, så er det fremdeles liiitt ubehagelig å snakke om luft i magen, oppblåstheten og store problemer med å gå på do, at jeg kan få akutt behov når jeg er utenfor huset, og at jeg faktisk har kjøpt en kjole ved en feiltagelse i gravideavdelingen på H&M fordi den skjulte så godt den oppblåste magen. 

Oi, det hjalp gitt! Gruer meg litt mindre nå :)

Ha en fin kveld - jeg håper du titter innom helsekontrollen på TV2 i morgen. Fortell meg gjerne hva du synes... (vær litt grei da <3)

Julianne :) 

​

På denne bloggen kan du finne oppskrift på både brødvafler og proteinvafler - to av mine mest populære oppskrifter. Jeg har tatt brødvaflene til nye høyder og laget en surdeigsvariant. Litt for moro skyld, men mest fordi surdeigsprosessen reduserer FODMAP-innholdet i kornet. I tillegg tilfører vi tarmen gode bakterier når vi spiser bakst av surdeig. Disse vaflene holder med andre ord både magen i ro og pleier tarmhelsen. I tillegg smaker de nydelig godt og holder seg saftig i minst to dager - og det er bra for å være glutenfrie vafler ;)

For å lage disse surdeigsbrødvaflene trenger du en surdeigsstarter. Den kan du lage selv, eller du kan be om å få en ferdig fra en venn som driver med surdeigsbakst. Deretter trenger du ca. 12 timer før du steker vaflene. Du må med andre ord planlegge litt. Jeg setter første del av røra til fermentering enten på morgenen, om jeg vil ha vafler til kvelds - eller på kvelden, om jeg vil ha vafler til frokost :) Simple as that! 

Vil du ha vafler nå med en gang, kan du lage brødvafler eller proteinvafler ;) 

Surdeigsbrødvafler

Oppskriften gir 5-6 store plater
Oppskriften er: lavFODMAP og naturlig lav på laktose.
For glutenfri: bruk glutenfri surdeigsstarter og GF havregryn
For melkefri: bytt ut cottage cheese med melkefritt smør, eller kanskje kokosmelk? 

​Dette trenger du

• ​1 dl bokhvetemel
• 1 dl rismel
• 1 dl havregryn
• 2 ss chiafrø
• 1 stor ss surdeigsstarter (min er laget av spelt)
• 4 dl vann

• 3 egg
• 4 ss cottage cheese
• 4 ss raps- eller kokosolje
• 1/2 ts kardemomme (kan sløyfes)
• 1/2 ts kanel (kan sløyfes)
• 1/2 ts salt 
• 1 ts natron 

Slik gjør du: Finn fram en bakebolle eller en stor skål som du skal lage vaffelrøra i. Ha i bokhvetemel, rismel, havregryn og chiafrø. Rør ut surdeigsstarteren i vannet og hell over i melblandingen. Rør godt sammen og dekk bollen til med plastfolie. La fermentere i romtemperatur i 12 timer. 

Etter ca. 12 timer kan du gjøre deg klar for vaffelsteking! Ta fram vaffeljernet og plugg i kontakten. Ta fram en ny bolle og bland sammen egg, cottage cheese, olje, salt og krydder (vent med natron). Bruk stavmikseren og kjør glatt om du ønsker. Hell blandingen over i bollen med surdeigsrøre og bland godt sammen. Tilsett natron rett før du er klar for å steke vaflene. Ikke glem å smøre vaffeljernet mellom platene! 

Avkjøl vaflene på rist og nyt de som de er, eller med godt pålegg :)

PS. Du kan fortsatt bli med på mitt gratis nettkurs om IBS og lavFODMAP-dietten! Meld deg på her og få leksjonene på mail - du setter i gang når DU er klar :)

Fikk du med deg at Monash University har testet nye matvarer? Jeg har oppdatert listen over FODMAPs i matvarer slik at du nå får den nyeste informasjonen på norsk fra meg. Jeg oversetter informasjonen fra the Monash University Low FODMAP diet app, slik at du slipper å gjøre det. 

For å få listen, må du legge igjen e-post-adressen din hos meg. Dette kan du gjøre via denne linken. Da vil du også være den første som får beskjed fra meg når jeg oppdaterer eller legger til nye matvarer i listen min. Du som allerede har skaffet seg listen, har selvfølgelig fått følgende informasjon for lengst :)

Dette er nytt og lagt inn i listen over FODMAPs 04.08.16 

KRYDDER
lavFODMAP: sennepsfrø 

MEL, KORN OG PASTA
lavFODMAP: sobanudler (av bokhvete) 

PÅLEGG
høyFODMAP: solbærsyltetøy (OF) 

HURTIGLØSNINGER OG FERDIGPRODUKTER
lavFODMAP: knekkebrød med solsikkekjerner og quinoa (Sigdal bakeri) 

GRØNNSAKER OG BELGFRUKTER
lavFODMAP: bambusskudd (frisk og hermetisert), sjampinjong (hermetisert)
moderatFODMAP: fermentert rødkål: 140 g (OF) 
høyFODMAP: portobellosopp (PM), shiitake sopp (fersk og tørket) (PM), fermentert hvitkål (sauerkraut) (PM), favabønner (M), mungbønner (OF, OG) 

Noen kommentarer til testingen

Fersk sjampinjong er høyFODMAP og inneholder mannitol. Hermetisert sjampinjong er derimot lavFODMAP!

Hvorfor?
FODMAPs er vannløselige og vil derfor lekke ut i laken ved lang tid i boks ved hermetisering. Det reduserer FODMAP-innholdet i råvaren. Dette gjelder også for hermetiserte linser og kikerter også. Husk å skyll den hermetiserte sjampinjongen godt for du spiser. 

NB!
Det er ikke gitt at all hemetisert mat er lavFODMAP på grunn av dette, hittil er det kun linser, kikerter og nå også sjampinjong som er testet ved Monash University. Prøv deg eventuelt fram med små mengder om du har lyst til å prøve matvarer som ikke er testet! 

Fermentert surkål (foto: Bigstock)

Monash University har også testet fermentert hvitkål. 

Fermentert hvitkål er bedre kjent som surkål eller sauerkraut. Hvit hodekål er lavFODMAP (listet som moderatFODMAP i mine lister på grunn av mengdebegrensning), men ved fermentering vil fruktose i hvitkål omdannes til mannitol. Mannitol er en FODMAP (polyol), noe som gjør fermentert hvitkål høyFODMAP. 

Fermentert kål er kjent for å tilføre tarmfloraen gode tarmbakterier og blir stadig mer brukt blant oss med mage- og tarmplager. Har du IBS eller en sensitiv mage, kan store mengder skape trøbbel på grunn av innholdet av mannitol. Om du likevel ønsker å prøve fermentert surkål, anbefaler jeg å prøve deg fram med små mengder (1 ts per måltid) og vurdere hvordan magen din tåler dette.

Legg merke til at fermentert rødkål er moderatFODMAP inntil hele 140 gram per måltid i tillegg til at det er fruktaner som er magebøllen her, ikke mannitol som i fermentert hvit surkål. Det kan derfor være et bedre valg å fermentere rødkål isteden for hvit hodekål om du liker å holde på med dette :)

Ønsker du listen over FODMAPs i matvarer i tillegg til å være den første som får slike oppdateringer? Skaff deg listen via denne linken! 

Jeg har begynt å eksperimentere litt med oppskriftene mine om dagen, gjøre små endringer for å se hvordan jeg kan gjøre dem bedre - og enda mer magevennlig. Disse knekkebrødene kan du lage uten surdeig, men om du har en surdeigsstarter som står og bobler, så anbefaler jeg deg å bruke den!

Ved å bruke surdeig og la kornet fermentere over tid, reduseres FODMAP-innholdet i kornet.  Vi bløtlegger frøene for å bryte ned fytinsyren i frø slik de blir enklere og fordøye i tillegg til at næringsstoffene blir lettere tilgjengelig for opptak i tarmen. Jeg anbefaler deg å lese dette innlegget skrevet av dyktige Ida Jakobsen om bløtlegging av nøtter og frø for bedre fordøyelse. Dette er med andre ord SUPER-KNEKKEBRØD! med grønn, lavFODMAP-kappe ;)

SUPER-KNEKKEBRØD med surdeig og bløtlagte frø

Det tar ikke lang tid å lage disse knekkebrødene, men det krever planlegging. Sett deigen på kvelden før du legger deg og bak ut på morgenen etter ca. 12 timer eller sett deigen på morgenen og bak ut på kvelden :)

Oppskriften gir to brett knekkebrød, ca. 30 stk.
Oppskriften er lavFODMAP, laktosefri og melkefri. 
For glutenfri bytt ut spelt med bokhvetemel, bruk GF havregryn og en GF surdeigsstarter

​Dette trenger du

• ​1 dl sammalt speltmel
• 2 dl havregryn
• 3 dl vann 
• 1 ss surdeigsstarter

• 1 dl solsikkekjerner
• 1 dl gresskarkjerner
• 1 dl linfrø
• 1 dl sesamfrø
• Vann til bløtleggingen
• 1 ts eplesidereddik eller en skvis sitron

• 1 ts salt
• 1 ts fiberhusk

Slik gjør du: Finn fram to bakeboller. Bland sammen spelt, havregryn, vann og surdeigsstarter i den ene bollen og dekk til med plastfolie. Ha frø i den andre bollen og hell på vann så det dekker frøene, og vel så det. Tilsett litt eplesidereddik eller litt sitronsaft. La stå i 12 timer, gjerne over natten. 

Etter 12 timer: Ta fram to stekebrett og kle dem med bakepapir. Sett ovnen på 175 grader varmluft. Hell av vannet fra frøene ved hjelp av en sikt. Skyll frøene godt i kaldt vann fra springen og la vannet renne av seg i noen minutter. Ha deretter de bløtlagte frøene over i bollen med mel, havre og surdeig. Tilsett salt og fiberhusk og bland godt. La svelle i 5 minutter før du fordeler deigen på de to stekebrettene. Bre deigen jevnt utover ved hjelp av en slikkepott. Sett begge brettene med knekkebrød i ovnen samtidig og stek i omtrent 60 minutter. Etter 20 minutter tar du knekkebrødene ut av ovnen og skjærer til knekkebrød med et pizzahjul. Jeg lager 5 x 3 knekkebrød per brett, men dette bestemmer du selv. Knekkebrødene er ferdig når de er litt gylden i fargen og sprø i konsistensen! 

Tips #1: Steketiden avhenger av ovnen din. Min ovn steker ikke helt jevnt (selv med varmluft) noe som betyr at jeg må følge litt nøye med og bytter plass på brettene underveis i steketiden. 

Tips #2: Jeg skrur også ned temperaturen til ca. 75 - 100 grader og skrur på vanlig under og overvarme mot slutten av steketiden​. Der står de til de er sprø og god. Nå som jeg har hjemmekontor kan de stå der i et par tre timer ;)

Tips #3: Jeg har god erfaring med å oppbevare knekkebrød i en kakeboks. Da holder de seg sprø og god til det er tomt. ​

Håper det smaker! :)

Nå som bærsesongen er i gang for fullt får jeg mange spørsmål om hvordan det står til med FODMAP-innholdet i en del bær som fremdeles ikke er testet for FODMAPs ved Monash University. 

Først og fremst, det fremdeles mange matvarer som ikke er testet for FODMAPs. Betyr det at vi skal la være å spise det?

Om du er i gang med selve lavFODMAP-dietten, så vil jeg anbefale deg å vente med det til du har gjennomført eliminasjon- og reintroduksjonfasen av dietten. Men når du er ferdig med dette, da er det bare å slå seg løs og teste matvarer som vi ikke kjenner FODMAP-innholdet i. 

Hvordan teste en matvare med ukjent FODMAP-innhold. 

Sørg for at resten av kostholdet ditt er lavFODMAP før du setter i gang. Test en matvare på samme måte som du reintroduserer FODMAP-grupper i reintroduksjonsfasen. Bruk tre sammenhengende dager og start med en liten mengde dag 1, øk mengden dag 2 om magen din er OK med testmengden dag 1. Øk deretter testmengden dag 3 om magen din er OK med testmengden dag 2. Om du opplever symptomer etter dag 1 eller 2, så stopper du testingen og du har fått et signal på at matvaren kan gi deg plager og bør unngås i store mengder. 

Ta mitt gratis nettkurs om lavFODMAP-dietten om du ønsker å lære mer om reintroduksjonsfasen av lavFODMAP-dietten! Meld deg på her :) 

Søte kirsebær eller moreller (foto: Bigstock)

FODMAPs i rips, multer, solbær og moreller

Rips og multer er ikke testet for FODMAPs. Det virker derimot som at mange med IBS tåler rips i moderate mengder. Det samme gjelder multer. Prøv deg derfor fram med en liten mengde i første omgang og vurder hvordan magen din tåler det.

Solbær er ikke testet for seg selv, men Monash University har testet et dansk solbærsyltetøy. Resutlatet ble høyFODMAP på grunn av høyt innhold av fruktaner. ​

Moreller. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har googlet dette før, men en morelle er en søt kirsebær​. Kirsebær er sure. Hva slags type kirsebær som er testet ved Monash University vet jeg ikke, men kirsebær er altså testet som høyFODMAP (M, PS). Derfor er jeg rimelig sikker på at moreller også er høyFODMAP. De fleste av oss har kanskje opplevd å bli dårlige i magen etter litt for mange moreller i et jafs? DET kan i alle fall jeg skrive under på... :) 

Hva med deg, hvordan tåler din mage disse matvarene? :)

- Julianne 

Snart er det duket for høstens første foredrag om lavFODMAP-dietten for kranglete mager: torsdag 25. august tar jeg turen til Sandefjord bibliotek kl. 19:00! Det blir også mulighet til å kjøpe en signert bok av meg denne kvelden :) 

Jeg ser fram til en inspirerende kveld! Ta med en venn og kom :) 

Julianne :D 

Har du plukket mye blåbær i år? Jeg har fremdeles årets blåbærtur til gode, men gleder meg til å rømme inn i Oslos skoger for litt blåbærterapi! Men først må jeg tømme fryseren for fjorårets fangst og da er denne magevennlige blåbærpaien suveren :) Denne paien er nydelig med andre bær også - prøv for eksempel med jordbær og bringebær! ​

Smuldrepai med blåbær

Oppskriften er: lavFODMAP og laktosefri. For glutenfri, velg glutenfrie havregryn. For melkefri, velg melkefritt smør eller kokosolje. ​

Dette trenger du til en stor ildfast form

• ​500 g blåbær (eller andre lavFODMAP-bær)
• ca. 50 g sukker 
• 1 ss potetmel
• 75 g havregryn
• 75 g rismel
• 50 g sukker
• 100 g mykt smør
• 1 ts kanel
• Server gjerne med laktosefri gresk yoghurt eller laktosefri vaniljeis

Slik gjør du: Sett ovnen på 200 grader og ta fram en paiform eller en ildfast form. Bland bær, sukker og potetmel i en bakebolle. Fordel bærblandingen jevnt i paiformen. Bland deretter ingrediensene til smuldrelokket. Bruk hendene og kna deigen godt sammen. Fordel smuldredeigen over bærene. Stek paien midt i ovnen i ca. 20 minutter til lokket er gyllent. La paien avkjøle seg litt før servering. Prøv sammen med laktosefri gresk yoghurt - en nydelig kombinasjon! 

Ps. Har du fått med deg gratiskurset om IBS og lavFODMAP-dietten jeg har laget? For påmelding, klikk her :) 

Denne sommeren har jeg ikke skrevet bok, men jobbet nesten like hardt med andre FODMAP-prosjekter. Blant annet et gratiskurs til dere! Kurset består av 6 leksjoner og tar det gjennom det du trenger å vite for å komme i gang med lavFODMAP-dietten. Meld deg på her! 

Klikk deg inn på denne linken og meld deg på gratiskurset i dag! 

Del gjerne med andre som kan ha nytte av å lære mer om irritabel tarm og FODMAPs - andre med IBS og venner og familie! :) 

I forrige innlegg skrev jeg om lavFODMAP-handlelistens melk- og meieriprodukter. Dagens innlegg er til dere som ikke tåler melk eller ikke spiser meieriprodukter av ulike grunner. La oss gå gjennom noen melkefrie alternativer på lavFODMAP-diett! 

Melkeproteinallergi eller melkeallergi er ikke det samme som laktoseintoleranse. Ved laktoseintoleranse har tarmen nedsatt evne til å brute ned melkesukkeret (laktose) og fører til mage- og tarmplager ved inntak av laktoseholdig melk. Ved melkeproteinallergi reagerer immunforsvaret på proteiner i melken og symptomene forekommer ofte i form av mage- og tarmplager, kløe, utslett og mer. Melkeproteinallergi er mest vanlig hos barn (2-3 %) og mindre vanlig hos voksne (1 %). Les denne artikkelen fra melk.no for å forstå mer om melkeproteinallergi. 

Å følge en melkefri lavFODMAP-diett er utfordrende, men ikke umulig. Du må bare vite alternativene og hvordan du kan bruke og erstatte melkeprodukter med melkefrie alternativer i oppskrifter. I boken min har jeg en mer omfattende del om hvordan du kan spise melkefritt på lavFODMAP-diett. Flere alternativer finner du også i listen over FODMAPs som du kan laste ned her. 

Kokosmelk er et melkefritt og lavFODMAP-alternativ til melk eller fløte og kjøpes hermetisert. Bruk gjerne kokosmelk i smoothie, lappe- eller vaffelrøra, i varm grøt, kjøleskapsgrøt eller i en deilig chiapudding (se bilde under). Chiapudding laget med kokosmelk (eller et annet melkefritt alternativ) er et godt alternativ om du ønsker noe som ligner yoghurt. Kokosmelk er også supert i middagsretter som supper, gryter og sauser. Det gir en kremet konsistens og nydelig smak! Kokosmelk er energirikt, det vil si at det inneholder en del kalorier og fett, noe som er veldig fint for deg som trenger ekstra energi, men som ikke orker å spise store mengder mat. 

Rismelk og mandelmelk er fine alternativer der melk normalt sett brukes. Drikk den som den er eller bruk den der du ellers ville ha brukt melk. Velg gjerne de usukrede variantene til hverdags! Det har vært en del forvirring rundt FODMAP-innholdet i rismelk. Les denne artikkelen for oppklaring.

Rapskokos er et alternativ til smør utviklet av Synnøve Finden og Berit Nordstrand. Det består av raps- og kokosolje og er fri for herdet fett, kunstige tilsetningstoffer og fargestoffer. Rapskokos kan brukes til både steking, baking og på en magevennlig brødskive. 

Skriv inn ditt navn og epost i feltene under, så sender jeg deg handlelisten du kan laste ned og printe ut :-)

I neste innlegg skal vi gå gjennom handlelistens lavFODMAP-mel, korn og pasta. Følg med! 

Nå er vi kommet til lavFODMAP-handlelistens tredje innlegg, og vi skal gå gjennom listen over melk- og meieriprodukter på lavFODMAP-diett :) 

MELK OG MEIERIPRODUKTER PÅ LAVFODMAP-DIETT 

På lavFODMAP-diett er det laktosereduserte og laktosefrie produkter som gjelder. Det er heldigvis et enkelt bytte å ta, i og med at vi har et godt utvalg av laktosefrie produkter i butikkene her til lands. Et spørsmål som ofte dukker opp når man skal i gang med lavFODMAP-dietten er om man bør kutte ut laktose selv om man har fått bekreftet at laktoseintoleranse ikke er tilfellet. Dette er en vurdering hver enkelt må ta, men er du usikker på om laktose er et problem for deg, bør du velge laktosefrie produkter under eliminasjonsfasen av dietten (i 4 – 6 uker). Under reintroduksjonsfasen av dietten, tester du laktoseholdig melk for å finne ut om det er et problem for deg eller ikke. Om magen din ikke reagerer når du drikker vanlig melk, kan du gå tilbake og drikke vanlig melk igjen. Velg laktosefri eller laktoseredusert melk på eliminasjonsdietten da de inneholder de samme gode næringsstoffene som laktoseholdig melk. 

Min handleliste over melk- og meieriprodukter er ikke lang, men dette er i hovedsak produktene jeg har stående i kjøleskapet til en hver tid. I listen over FODMAPs i matvarer vil du finne oversikten over flere lavFODMAP-melk- og meieriprodukter. 

Cottage cheese er ikke laktosefritt, men har et naturlig lavt innhold av laktose. De fleste tåler derfor cottage cheese i moderate mengder, det vil si noen spiseskjeer per måltid. Jeg er veldig glad i cottage cheese blandet i laktosefri yoghurt naturell til frokost. Ved å blande inn cottage cheese i yoghurt, øker jeg proteininnholdet som bidrar til å holde meg mett lenger. Om du synes cottage cheese i seg selv har en rar konsistens, anbefaler jeg å blande det med yoghurt i begynnelsen. Jeg bruker også cottage cheese i mange av mine magevennlige rundstykker, vafler eller lapper fordi det gjør baksten saftig og proteinrik. 

Jeg kjøper sjeldent laktosefri melk, da går jeg heller for den laktosereduserte melken som er en ti-kroning billigere enn den laktosefrie. Den laktosereduserte melken inneholder 0,2 g laktose per 100 g, noe som er veldig lite. De fleste med laktoseintoleranse tåler den laktosereduserte melken, men dette må du vurdere selv. Bruk laktosefri melk på samme måte som du bruker vanlig melk. Drikk den som den er, tilsett grøten, kjøleskapsgrøt, iskaffe eller i vaffelrøra! Laktosefri fløte (både matfløte og kremfløte) er supert i kaffen, til matlaging eller pisket til krem til sommerens deilige jordbær :)

Laktosefri yoghurt naturell er et naturlig valg for meg. Jeg smakssetter den heller selv med frisk frukt, bær eller lønnesirup. Det finnes flere smakstilsatte laktosefrie yoghurter du også kan velge (som f.eks de med blåbær/vanilje fra Tine eller fra Q-meieriene). Disse inneholder tilsatt sukker i motsetning til laktosefri yoghurt naturell. Prøv også laktosefri gresk eller tyrkisk yoghurt som kan spises som den er eller brukes i matlaging. Prøv for eksempel en lavFODMAP-tzaztiki til laks! 

Laktosefri rømme er noe jeg alltid har i kjøleskapet. Det passer til alt! Jeg bruker det til laks, kylling, wok, salater, pizza - you name it. Det er en enkel saus eller dressing på lavFODMAP-diett. Jeg liker rene smaker, men av og til blander jeg i litt friske eller tørkede urter, salt og pepper og sitron i rømmen for en litt mer spennende dressing :)​

Om du fremdeles ikke har skaffet deg handlelisten, kan du skrive inn ditt navn og epost-adresse i feltet nedenfor, så får du listen tilsendt i PDF-fil innen kort tid :)​

I neste innlegg vil jeg gå gjennom noen melkefrie alternativer på lavFODMAP-diett . Følg med! 

PS: Les også disse innleggene! 

• LavFODMAP-handleliste
• Proteinkilder på lavFODMAP-diett
• Fettkilder på lavFODMAP-diett

Hilsen Julianne :)

Foto: melk.no