Min historie

Hei!

For dere som ikke kjenner meg så vil jeg gjerne fortelle litt om meg selv. Jeg heter Julianne, født og oppvokst i Molde og er for tiden bosatt i Oslo. Her bor jeg sammen med min fine mann og sammen har vi det temmelig godt. Jeg er utdannet ernæringsfysiolog og er nå godt i gang med mitt siste år i en mastergrad i Samfunnsernæring (Public Health Nutrition) ved høyskolen i Oslo og Akershus.

Tidligere har jeg skrevet bloggen juliannely.blogspot.com – Cooking with July – med hensikt å inspirere folk til å få inn sunn variasjon i kostholdet sitt. Grunnen til at jeg startet den bloggen var i bunn og grunn at jeg selv slet med å komme på noe nytt å spise i hverdagen. Det gikk stort sett i de samme rettene til frokost, lunsj og middag. Om jeg skulle veilede andre mennesker i hva de skulle spise, måtte jeg øke kunnskapen og forståelsen rundt mat. Dermed satte jeg i gang, handlet inn creme fraîche, balsamicoeddik og basilikum og bestemte meg for å bli god til å lage mat. Etter to år med ekperimentering er jeg fortsatt ingen gourmetkokk, men jeg har lært veldig mye om mat. Jeg har eksperimentert og feilet mangfoldige ganger, men etter hvert har jeg lært hva som er realistisk å få til av de ingrediensene jeg har for hånden også. Jeg har prøvd å forsunne det usunne, blitt kjent med nye spennnende ingredienser, nye matretter og jeg så har jeg lært meg å spise cottage cheese (!)

Jeg har inntatt mye sunn og god mat de siste årene, men samtidig har ikke kroppen min oppført seg optimalt. Siden jeg var 19 år (som jeg kan huske) har jeg slitt med magen. Jeg tror det kom i forbindelse med at jeg prøvde å kombinere to jobber, skole, håndballtrening, kamper, egentrening, venner og familie på en gang. Det sier seg selv at det førte til et enormt stress, noe kroppen min rett og slett ikke tålte. Jeg var konstant oppblåst, energinivået dalte og jeg ble bare verre og verre ut over dagen. Jeg gikk til legen og tok flere tester, blant annet for glutenallergi og laktoseintoleranse. Testene var negative, men fremdeles var jeg like dårlig. Jeg hadde perioder der jeg lot være å spise gluten- og meieriprodukter for å se om det kunne ha noe for seg. På den tiden var det det eneste jeg visste om som kunne skape mageproblemer. Jeg ble faktisk bedre en periode av det også, men det tok ikke lang tid før det ble like ille igjen. Disse mageprobleme som ingen andre kunne se (merkelig nok) førte til at magen ble en «dårlig» unnskylding til at jeg ville holde meg hjemme på kveldstid når andre ville være sosiale.

Jeg var inn og ut av legekontoret flere ganger og fikk beskjed om at ingenting var i veien med meg. Legen konkluderte med at jeg måtte spise mer fiber og prøve å få inn faste rutiner når det kom til dobesøk. Lettere sagt enn gjort. Jeg har alltid vært interessert i kosthold, så fiber var det absolutt ikke mangel på i kostholdet mitt. Da konkluderte legen med at jeg mest sannsynlig spiste for mye fiber. Etter dette besøket begynte jeg å gjøre litt research på egenhånd. Det måtte da være en grunn til at kroppen min ikke fungerte slik den skal fungere. Jeg oppdaget en diagnose basert på en rekke symptomer som jeg kunne relatere meg til og diagnostiserte meg selv med IBS. Irritabel tarm. Ikke farlig, men innmari ubehagelig og plagsomt. Da jeg fortalte legen min om dette, kunne hun være enig i selvdiagnostiseringen. På den tiden var det foreløblig heller ingen kur, så dette var noe som en bare måtte finne en måte å leve med.

I 2009 flyttet jeg til Spania og startet dermed ernæringsstudiene. Men etterhvert som månedene gikk ble magen bare verre og verre og jeg visste virkelig ikke mine arme råd. Hva enn jeg gjorde så det ikke ut til å fungere.  Jeg besøkte legen der nede også. En mage- og tarmekspert. Han fant ikke ut av noe han heller…

Heldigvis har forskningen kommet et stykke videre i dag når det kommer til IBS. Jeg ble veldig ivrig da jeg leste om Susan Shepherd og hennes arbeid med Low FODMAP dietten for første gang. Virkelig? Har de kommet med en KUR? Neida. Ingen kur, men dietten lovet å redusere symptomene slik at en lettere skal kunne regulere kosten i forhold til mageplagene. Jeg satte meg ned og bestilte en bok fra amazon.com om denne superdietten. Boken kom og jeg leste den ut på en ettermiddag. Helgen etter reiste jeg til Sveirge for å forberede meg. Ja, jeg måtte jo ha meg en del stæsj i form av laktosefrie produkter, glutenfrie produkter og så videre. I følge den boken skulle jeg følge en streng low fodmap diett i to uker før jeg skulle begynne å reintrodusere matvaregrupper en etter en.

Etter bare et par dager på den strenge eliminasjonsdietten begynte jeg å føle meg bedre. Jeg var lykkelig over å endelig ha funnet en løsning som bedret hverdagen betraktelig. Men da den andre uken kom, da sa det stopp igjen. Det ble rett og slett veldig stressende å måtte unngå så mange matvarer og variasjonen uteble. Det endte med at jeg ikke spiste meg mett da jeg visste at maten mest sannsynlig ville gjøre meg dårlig. Ikke rart jeg var flat i magen når jeg ikke hadde noe å fylle den med (Nei, det er ikke et råd for å få flatere mage). Så jeg ga egentlig opp den dietten også.. Dietten har effekt på omtrent 3/4 av alle IBS pasienter, og mest sannsynlig var jeg en av de som ikke fikk effekt.

Men i mai i år,  bestemte meg for å gi dietten et nytt forsøk. Jeg hadde igjen hatt en veldig dårlig periode, og spesielt etter matretter bestående av mye løk, hvitløk, kikerter og brød. Det måtte da være noe fornuftig å hente i den Low-FODMAP dietten? Jeg bestemte meg for gi den en ny sjanse. I og med at jeg vet at jeg tåler laktose så ekskluderte jeg ikke melk- og meieriprodukter. Jeg reduserte litt på brød, pasta, kuttet ut løk, hvitløk, epler, pærer og annen frukt som tarmbakteriene elsker. Sakte, men sikkert merket jeg forbedringer og dermed økte interessen for å finne ut enda mer om dietten. Jeg søkte nettet for faglitteratur og vitenskapelige artikler om IBS og low FODMAP dietten og begynte å forstå logistikken og sammenhengen mellom FODMAPs, tarmbakterier og effekten de kan ha på mennesket.

Siden har jeg fortsatt og jeg har følt meg relativt bra. Jeg har fortsatt dårlige perioder, men plagene er ikke like ille som før. Noen matvarer har jeg kuttet ut helt, mens andre har jeg valgt å redusere for å føle meg bedre. Jeg dør ikke av å få i meg litt løk eller hvitløk en gang i blant, det eneste jeg risikerer da er noen dager med oppblåst og uggen mage, men så lenge jeg vet at jeg kan bli bedre ved å kontrollere kosten er ikke det et problem.

For meg har kostomleggingen gitt meg kveldstiden tilbake. For folk flest er det å for eksempel kunne trene på kveldstid en selvfølge, men det har ikke jeg orket de siste årene på grunn av magen. Trening måtte helst gjøres unna på morgenen eller formiddagen da magen oppførte seg noen lunde normalt. Det er mye lettere å være sosial også, noe jeg setter stor pris på. I tillegg kan jeg ha på meg klær som ikke skjuler ballongmagen. Før handlet jeg faktisk klær som jeg kunne ha «på en dårlig dag» som var oftere enn «en god dag». Det har jeg egentlig sluttet med, selv om jeg fortsatt har noen av de klærene liggende i skapet ennå. Jeg har som sagt fortsatt dårlige dager ofte i forbindelse med stressende perioder. Men slik er det nok for de fleste.

Velkommen til bloggen som forhåpentligvis kan bidra til å spre litt håp om en snillere mage. Her håper jeg å dele oppskrifter, erfaringer, tips og råd – fremdeles tilpasset mannen i gata som ønsker å spise et sunt og variert kosthold – men jeg vil også dele low-FODMAP oppskrifter som kan hjelpe deg med irritabel tarm.

Vennlig hilsen Julianne, Ernæringsfysiolog og matentusiast