IBS-historie fra kvinne, 31 år

April er IBS-awareness month, og i den anledning har jeg bedt dere lesere om å dele deres historie. Åpenhet hjelper flere! I dag deler jeg en historie fra en kvinne på 31 år, som jeg er sikker på at mange kjenner seg igjen i.

For det første må jeg bare si takk for den innsatsen du gjør for å få
mer åpenhet om sykdommen IBS.

Det er med blandede følelser at jeg skriver ned noe av min historie.
Jeg er nå 31 år og store deler av tjueårene mine har vært preget av
store problemer med magen. Mitt hovedproblem har vært diaré og
tretthet. Jeg er usikker på når det hele begynte, men husker at jeg i
2004/2005 oppsøkte lege fordi jeg var plaget med diaré. Jeg husker at
jeg da ble møtt med stress som forklaring. Noe som var veldig
frustrerende.

Jeg hadde vært ute på reise i 2004 i Guatemala og El Salvador, og fikk
da en mageinfeksjon som jeg fikk antibiotika mot mens jeg var i
Guatemala. Jeg husker at jeg var veldig skeptisk til å ta den
medisinen, da jeg hadde hørt at utenlandsk antibiotika ofte var mye
mer bredspektret enn den vi får i Norge. Jeg mistenker at denne
infeksjonen/behandlingen var starten på min ”karriere” med IBS.

Årene gikk og jeg klarer ikke tidfeste alle detaljer. Men det har vært
mye prøving og feiling med ulike dietter. Jeg har vært utredet for
cøliaki, gjennomført gastroskopi og koloskopi, for å utelukke andre
tarmlidelser og har gjennomført en streng diett for å ta kverken på
Candida-overvekst. Så det har vært mange teorier og mange forsøk på å
gjøre mitt for å bli frisk.

FODMAP ble jeg presentert for av en lege for en del år siden. For meg
var det veldig tøft å skulle ta inn over seg et så begrenset kosthold.
Jeg vet ikke hvor god informasjon jeg fikk, men jeg husker i hvert
fall at jeg ble veldig motløs og sint på hele opplegget. Jeg ”drømte”
egentlig om å få Cøliaki-diagnosen, siden det både førte til støtte
til kosthold og er en mye mer avgrenset og anerkjent diagnose.

For meg har IBS lenge opplevdes som at det ikke er en skikkelig
sykdom, det har nok mye med hvordan jeg ble møtt av leger i starten av
”IBS-karrieren” og det at det har vært sett på som en psykisk sykdom.
Jeg husker at legen som utredet meg med koloskopi og gastroskopi og
ikke fant noe galt, forklarte det hele med at jeg hadde en
oversensitiv kobling til tarmen og at det ikke hadde noe å si hva jeg
spiste.

De siste årene har det vært mye forskning rundt sykdommen, og vridning
mot at det faktisk er en reell sykdom, hvor en faktisk kan se reelle
forskjeller i tarmen til IBS-pasienter. For min del har det vært mye
skam og ensomhet forbundet med sykdommen og en sterk følelse av at jeg
må ta meg sammen.

Jeg har blitt mer ”venn” med FODMAP i det siste, og merker stort
utslag på en del av FODMAP-maten.

Det mest frustrerende er nok en dag som i dag, jeg var skikkelig bra i
går og forgårs, etter en lang periode med ustabil mage og ustabil
energi. Etter to gode dager tenker jeg ofte at nå har det snudd! Nå
har jeg funnet ut av det! Så kommer en dårlig dag igjen, som i dag,
med tretthet og motløshet. Da må jeg igjen revurdere de matvarene jeg
trodde var trygge.

Så jeg er på vei, og det er nok viktig for meg å anerkjenne at jeg
faktisk er, og har vært syk i mange år, og at det ikke er bare stress,
eller ”bare” psykisk.  Tanker som også kan plage meg er alle den tiden
som har gått tapt på grunn av disse plagene, og det sterke ønsket om å
kunne bli helt frisk. Det er også en utfordring å skulle gå i
selskaper, når en selv er i perioder hvor en bokstavelig talt er
”drittlei” av å ha det sånn. Og bare ønsker at en kunne spise vanlig
sunn mat, og litt utskeielser innimellom, uten at en må passe på å
ikke spise noe feil.

Så ja, jeg kan ikke si at jeg er helt i mål, men at jeg ikke har gitt
opp håpet om en mer stabil helse, og energi til å gjøre det jeg
drømmer om.

Kvinne, 31 år


Flere IBS-historier fra virkeligheten:

Mariannes historie

Lisas historie

Inger Margrethes historie

Min historie

Ønsker du også å dele din historie? Skriv til meg på mail lyngstadernaering@gmail.com

Julianne

Click Here to Leave a Comment Below

Helenes IBS-historie | LYNGSTAD ERNÆRING - april 17, 2015

[…] Historie fra kvinne 31 år […]

Reply
    Tina - mars 28, 2016

    Jeg forstår deg så godt!! Jeg er nå 29 år og har slitet med magen i snart 10 år. Man blir lei og trist. Vil bare føle seg «normal». Gi aldri opp! Tenk på alle de bra dagene man har når man spiser riktig.

    Reply
    Julianne - mars 29, 2016

    Helt enig. Fokus på de gode dagene gjør det hele enklere. Stå på!

    Reply
Randis IBS-historie - GODT FOR MAGEN - mai 30, 2017

[…] Historie fra kvinne 31 år […]

Reply
Leave a Reply:

5 dagers gratis nettkurs om IBS, FODMAPs og mer!

x