Helenes IBS-historie

Min historie er egentlig litt mystisk. Jeg fikk irritabel tarm for 1-2 år siden. Før det spiste jeg sunt, men så begynte jeg etterhvert å trene mer og bli enda mer bevisst på hva jeg spiste. Dette kunne dessverre gjøre meg dårlig. Jeg kunne få enorme magesmerter (som ofte skjedde på kveldene og på plasser der jeg ikke kunne gjøre så mye med det). De var så grusomme at tårene kunne komme og når det var mulighet for det kunne jeg finne på å legge meg i fosterstilling som noen ganger kunne hjelpe. Jeg kunne også oppleve mange flaue lyder i magen og et veldig ubehag og intens trengsel til å gå på do noe som jeg ønsket å kunne gjøre i mitt eget hjem. 

I begynnelsen var det ikke så irreterande fordi det skjedde som regel ikke så ofte, men så kom det oftere og oftere og flere ganger i uken. Jeg ble deprimert av dette og i forhold til planlegging av uken i forhold til trening og lignende som pleier å skje på kvelden, ble det vanskelig å vite når jeg ble dårlig. Dette gjorde meg veldig frustrert. Jeg har høy terskel for å kontante lege så det tok ganske lang tid før jeg tok kontakt. Hun konkluderte med IBS og anbefalte meg FODMAP-dietten. Jeg har etter det lagt merke til bloggen din og hatt ønsker om å kjøpe boken din, men så lenge jeg er student er det andre bøker som må prioriteres først. Du er ihverfall en inspirasjon for meg og jeg blir glad av å ikke føle meg alene med mine plager. 

Den siste tiden føler jeg selv jeg har blitt litt bedre. Jeg går på melkesyretabletter og har blitt mer bevisst på hva jeg spiser. Har vel spesielt funnet ut at jeg må være meg bevisst hvilke brød jeg spiser. Er de for grove blir jeg skikkelig dårlig. Jeg har også prøvd å kunne ned på tørket frukt, epler og pærer. På bloggen din står det at mange har hatt problemer med havre. Heldigvis tror jeg ikke det er tilfellet hos meg :) Jeg elsker havregrøt og er glad jeg slipper å kutte den ut. 

Jeg håper at jeg finner ut med garanti hva som plager meg slik at jeg kan slippe å oppleve det så mye som jeg har gjort. Jeg gir ikke opp. Jeg holder håpet oppe. Jeg skal også være meg mer bevisst stresset mitt som også kan ha en virkning. De sier jo magen er vår andre hjerne. De sender signaler til hverandre. Det er fascinerende hvordan kroppen fungerer og det er hvertfall deilig når en lærer den å kjenne, løse problemer og få det bedre i hverdagen. 

– Helene 

Flere IBS-historier fra virkeligheten:

Historie fra kvinne 31 år

Mariannes historie

Lisas historie

Inger Margrethes historie

Min historie

Ønsker du også å dele din historie? Skriv til meg på mail lyngstadernaering@gmail.com

Julianne