IBS-historie fra jente, 25 år

Jeg har i 5 år slitt med mageproblemer som diare og masse luft i magen. Jeg er også veldig ofte sliten og trøtt.

I 2010 flyttet jeg til Bergen for å begynne å studere, jeg var sunn og frisk og hadde det veldig bra. Men så fikk jeg en kraftig matforgiftning, noe som førte til at jeg var dårlig over en lang periode. Etter dette fikk jeg også en rekke andre sykdommer som gjorde at jeg i løpet av en ganske kort periode fikk flere antibiotikakurer. Jeg begynte etter en stund å merke at magen gradvis begynte å forandre seg, og slo seg ofte vrang.

På et tidspunkt ble det så plagsomt at jeg gikk til legen for å sjekke hva som var galt med meg, det ble tatt ulike prøver men de viste ingenting. Jeg gjennomførte koloskopi og ultralyd av magen, men heller ikke disse testene viste noe. Jeg ble stadig dårligere, og fikk ofte akutt diare som kunne komme når som helst uten varsel. Noe som førte til at jeg etter hvert fikk en del psykiske plager, og jeg ble mer og mer isolert fordi jeg var redd for å gå ut i tilfelle jeg måtte på do. Jeg nådde bunnen da jeg i 2013 måtte avslutte studiene fordi jeg ikke klarte å henge med, jeg gikk også gjennom et veldig tøft samlivsbrudd som resulterte i at jeg måtte flytte hjem til foreldrene mine. Jeg hadde ingen kontroll på magen, og hadde masse vann i kroppen som gjorde at jeg la på meg masse. Dette var en veldig tøff periode.

Til slutt fikk jeg også tatt gastroskopi på Haukeland, og fikk vite at jeg hadde IBS. Jeg ble sendt hjem med en brosjyre med ulik info om sykdommen og tips om hva jeg ikke skulle spise. Men ellers var det lite oppfølging. Jeg har ikke telling på hvor mange forskjellige leger jeg har vært hos, og hvor mange behandlinger jeg har prøvd. Man føler seg så utrolig hjelpeløs når man sitter hos legen og gråter for man har det vondt og tøft, men det finnes ingen behandling som kan gjøre deg frisk.

Men på ett tidspunkt bestemte jeg meg for at jeg ikke kunne leve sånn lenger, jeg tok saken i mine egne hender og begynte å gå til ernæringsfysiolog. Da ble jeg satt på Lav Fodmap dietten, noe som fort ga resultater. Det var utrolig tøft å legge om kostholdet i begynnelsen, men etter hvert roet magen seg mer og vannet i kroppen forsvant. Det var så utrolig deilig, for endelig følte jeg at jeg hadde litt kontroll på kroppen min igjen. Jeg fikk nye rutiner i hverdagen som lindret symptomene mine, og sammen med psykolog fikk jeg etter hvert mer kontroll på den psykiske biten.

Jeg har fremdeles dårlige perioder der ingenting fungere som det skal, men det er mye sjeldnere enn før. Jeg har fått mer energi, og har begynt å studere igjen. Brikkene faller sakte men sikkert på plass. Men frykten for at kroppen skal slå seg fullstendig vrang igjen er alltid der. Selv om ting er bedre nå, er det fremdeles tøft til tider å kombinere mitt liv og mine rutiner med studiehverdagen og studentlivet. Jeg er nok ikke som andre studenter, og går ofte glipp av ting som skjer. Jeg går sjeldent ut på byen, og trives best i situasjoner der jeg føler meg trygg. Jeg tenker ofte på alt det jeg går glipp av på grunn av sykdommen min. Men jeg prøver å si til meg selv at det ville vært verre om jeg ikke levde livet mitt slik jeg gjør. Jeg er heldig som har en utrolig støttende familie og gode venner rundt meg.

– Jente, 25 år 

Flere IBS-historier:

Annes historie

Randis historie

Helenes historie

Historie fra kvinne 31 år

Mariannes historie

Lisas historie

Inger Margrethes historie

Min historie

Ønsker du også å dele din historie? Send en mail merket IBS-historie til lyngstadernaering@gmail.com

Julianne  :-)