Skjebnens ironi?

Dette innlegget har jeg begynt å skrive mange ganger, men jeg har aldri avsluttet eller postet det. Jeg har bare ikke fått det til. Mine tanker og bekymringer er ikke store når det settes i perspektiv. Jeg har fått til så mye positivt og bra det siste året, og med mitt yrkesvalg, er ikke dette en selvfølge. Jeg har funnet min retning og kjører den for tiden fullt ut. Men jeg har kjørt i høyt tempo og har derfor vært nødt til å holde fokus for å ikke kjøre av veien. Det siste året har jeg skrevet to bøker. Jeg er verken forfatter av natur (om dere bare visste hvor lang tid jeg bruker per blogginnlegg…) eller over gjennomsnittet god til å lage mat. Men jeg er over gjennomsnittet interessert og engasjert og har et mål om at sunn mat skal være enkelt i en travel hverdag. Sunn og magevennlig mat, mener jeg nå. LavFODMAP-dietten har virkelig endret min hverdag, både fysisk, psykisk og økonomisk. Det er dette jeg lever av, og jeg er veldig glad for at min jobb handler om å kunne hjelpe mennesker med mageplager til en bedre hverdag.

Men. Når man kjører fort og holder fullt fokus på noe, blir det alltid noe som blir oversett og nedprioritert. Fritid, venner, familie, husarbeid og ikke minst egen helse. Som jeg sier til mine klienter: For at du skal kunne være der og ta vare på andre, må du først kunne ta vare på deg selv. Et kjempegodt råd! Det er så mye sannhet og fornuft i det rådet. Men dette er et råd jeg selv har vært dårlig til å følge. Flere ganger har jeg sittet i konsultasjoner og veiledet klientene mine slik at de skal få en bedre hverdag med mindre mageplager, for så å gå hjem for å finne sofaen med oppblåst mage, forstoppelse og følelsen av en skjebnes ironi. Tenk at jeg skriver dette… 

Jeg er veldig sensitiv for stress og mine venner og familie får ofte høre at jeg sier: det er bare litt mye akkurat nå, og så unnskylder jeg meg for at jeg ikke har tatt kontakt eller ikke helt greier å være tilstede når jeg først møter opp. Da får jeg ofte høre (med forståelse): det er alltid mye for deg… og da griner jeg litt og sier: men det blir bedre fremover nå, det kommer til å roe seg.  

Men rolige perioder er lenge siden. Det merker jeg nå. Fysisk, men det er noe som har skjedd psykisk. Har du noen gang hatt dager hvor du føler deg helt tom? Alt blir et ork, og det eneste du kan tenke deg er å ligge på sofaen hele dagen? Jeg har perioder med dager hvor det er tungt å sjamponere håret i dusjen, jeg orker ikke lage meg skikkelig mat og bare tanken på å tørke kjøkkenbenken etter meg gjør meg sliten.

I slike perioder havner jeg i en ond sirkel. Tunge dager gjør meg lite effektiv og jeg greier ikke svare på mail, kommentarer på bloggen, facebook, instagram eller gjennomføre dagens agenda. Jeg får heller ikke til å oppdatere bloggen, spesielt ikke når jeg vet jeg har kommentarer som burde blitt besvart før jeg tar meg tid til å skrive større innlegg. Det gjør at jeg igjen utsetter. Dette gjør meg igjen veldig stressa i tillegg til at jeg gir meg selv utrolig dårlig samvittighet ovenfor alle som venter på svar og tilbakemeldinger. Jeg føler meg best når jeg er a jour. Først da slapper jeg av og kan nyte kvelden.

Nå er jeg ferdig med bok nummer to. I fjor på denne tiden skrev jeg fortsatt på min første bok. Jeg var både spent og sliten og det var mye nytt og spennende å se fram til med den nye boken som skulle lanseres på nyåret. Boklanseringen gikk over all forventning og jeg fikk enormt med gode tilbakemeldinger på mail. Dette varmet og motiverte meg. Mailboksen fylte seg opp og jeg svarte på mail langt utover kvelden. Det er viktig å svare på mail, det er god folkeskikk og kundebehandling. Men en ting er interessant, og det er at jeg ikke har vært på én boksignering med min første bok (bortsett fra boklanseringen). Jeg møtte ikke mine lesere ansikt til ansikt før jeg holdt mitt første foredrag om lavFODMAP-dietten i slutten av April. Det var forunderlig å vite hva jeg hadde gått glipp av. Det var helt fantastisk å få snakke med menneskene som hadde hatt god nytte av boken og lavFODMAP-dietten.

Jeg har lært mye det siste året, om meg selv, andre og hvordan sette grenser. Dette er erfaringer jeg tar med meg videre. For at jeg skal kunne jobbe godt og jevnt med å spre ordet om lavFODMAP, oppskrifter, tips og råd for å hjelpe andre til en bedre hverdag, må jeg først og fremst kunne ta bedre vare på meg selv. Og det har jeg begynt med, og jeg føler meg bedre dag for dag.

Regelmessige måltider er på plass, sunn, magevennlig mat og ikke minst prioriterer jeg trening igjen. Jeg kommer sterkere tilbake, men jeg trenger litt tid, ro og forståelse for å bygge meg opp igjen. Kanskje du også trenger det samme?

Til slutt så vil jeg bare takke alle dere som stadig gir meg tilbakemeldinger på arbeidet jeg gjør. Det gjør meg så utrolig glad når dere setter av tid til å skrive en kommentar, en melding eller en mail. Vit at det varmer, motiverer og inspirerer meg! Det minner meg på at det er svært lite som skal til for å glede andre.

Nå tenker jeg at det er på tide å avslutte her. Tusen takk for at du leste! 

<3 Julianne 

Click Here to Leave a Comment Below

Jorid - november 19, 2015

Takk for ærligheten din, Julianne! Jeg sitter her og ser på et sitat av Leonard Cohen, det er hentet fra en sangtekst: «Ring the bells that still can ring. Forget your perfect offering. There i a crack in everything. That’s how the lights gets in». Jeg er 100% sikker på at det du skriver kjenner veldig mange seg igjen i. Det gjelder å ta vare, og det er bare vi selv som kan ta helt vare på oss selv. Selvempati er stikkordet, vi må bli snillere med oss selv og sette grenser, som du sier. Alt godt til deg! FODMAP har i alle fall fått meg på rett kjøl. Jeg trodde lenge at jeg bare led av matintoleranse, men jeg tror kanskje heller det dreier seg om en IBS.

Reply
    Julianne - november 19, 2015

    Hei Jorid, tusen takk for gode ord. Det er utrolig hvor lett det er å sette seg selv sist, så det gjelder å bremse opp før man møter veggen. Godt å høre at lavFODMAP har hjulpet deg, Jorid :) Ha en god kveld <3 Julianne

    Reply
Inger Margrethe Sørensen - november 19, 2015

Det er veldig viktig å ta vare på sin egen helse. Det har jeg også erfart. Du har gjort en kjempejobb og fortjener å ha det bra.🌹
Du har hjulpet meg og mange andre og jeg henviser stadig til boken din. Denne kommentaren trenger du ikke å svare på 😄

Reply
Gerd Irene Velle - november 19, 2015

Hei! Ja, du har vel kanskje vært litt vel mye «flink pike»?? Har litt av det syndromet selv, jeg…..Dagene går opp og ned, og jeg har akseptert at jeg ikke kan jobbe lengre. Har også akseptert at det ikke alltid er rent i krokene hjemme hos meg, og sliter av og til med en kjøkkenbenk som ikke ser ut jeg også. Men det er bedre med lit skitt i krokene enn et rent helvete😊! Hunden vår, Pia setter tingene i perspektiv og vil ha mat, tur, kos, lek og oppmerksomhet samtidig som hun akseptererat husarbeid MÅ gjøres. Nå er hun en snill hund som ikke står og bjeffer og heller ikke er gretten og sur, heldigvis. Ole vil pgså ha litt oppmerksomhet, og det får han jo❤️❤️. Ta litt mer hensyn til deg selv, nå Julianne❤️❤️. Dette brenner du for, men engasjement har sin pris i at man av og til blir fullstendig pumpet for energi og kanskje spiser ting man egentlig ikke tåler. Selv er jeg som en magnet for sytepaver, så av og til må jeg si fra. Ingen klarer alt, husk det, nå. Og av og til må du ha lov til å finne sofaen, se gullrekka på Tv’n me f.eks. Litt Farris og snop til…….lage noen gode vafler eller sånn…..

Reply
    Julianne - november 19, 2015

    Hei Gerd Irene, tusen takk for gode ord. Det er godt med støtte når man føler seg litt tappet. Heldigvis hjelper det å skrive det ned og dele det med andre. Det er viktig å dele nedturer også? Hvem vet, kanskje blir det et vendepunkt. Ja, jeg vet at du er en magnet for sytepaver, og du er nok en av de jeg har rådet at må tenke mer på deg selv oppi det hele. Du har mange du tar vare på! Ønsker deg alt godt, Gerd Irene, håper dere har hatt det fint på tur :) Klem fra Julianne

    Reply
Maria Johnsen - november 19, 2015

Takk for at du deler så åpenhjertig i blogginnlegget ditt! Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Etter at jeg ble utbrent for et år siden har jeg sakte men sikkert forsøkt å stable meg på beina igjen. Har prøvd mange ting for å bli frisk, men noe av det som har hjulpet meg aller mest er boka di og lavFODMAP-dietten. Det har gitt meg ny energi og en ny magevennlig hverdag :) Så tusen takk! Boka di er fantastisk og du gjør en kjempegod jobb. Stå på, men som du skriver – det er viktig å stresse ned og slappe av også. Lykke til videre!

Reply
    Julianne - november 19, 2015

    Hei Maria, tusen takk for dine gode, motiverende og fine ord! Stå på videre :) Klem fra meg

    Reply
~Lin - november 19, 2015

denne kjenner eg så altfor godt igjen. Etter å hele tiden være der for alle så falt eg litt sammen da eg sku kun være der for megselv. Hadde ingenoverskudd til noe omtrent,knapt nok SE på oppvasken….shampoo? gadd knapt dusje….
men etter slike perioder kommer man tilbake…husk du skylder ingen noe -tok meg tid å innse…..Livet er til for å leves……på din måte….ditt liv,dine regler…
<3

Reply
Ellen - november 19, 2015

Kjære deg, så fint at du postet dette! Jeg er mer enn gammel nok til å vite det fra før, og jeg også gir disse rådene til andre – og likevel er det så forbaska vanskelig å følge dem selv…Eller å huske på at magen, så lenge den får vennlig mat, er min venn når den blåser seg opp og sier «du, nå må blir det litt mye her. Avlys minst tre ting». Det er utrolig lett å ha dårlig samvittighet over å ikke rekke alt jeg vil, men det er også tullete og arrogant å tro at jeg skal kunne det. Da er det veldig godt når du beskriver dine tunge dager, for da blir jeg plutselig helt normal og alminnelig, og det er jo det jeg aller helst vil være.
Så len deg tilbake, pust ut, og vit at du allerede har gjort en hel masse godt for en hel masse folk!

Reply
    Julianne - november 19, 2015

    Tusen takk for gode ord og for at du deler dine erfaringer, Ellen. Selv om jeg vet det, så er det utrolig godt å høre at det er greit å ta et steg tilbake når man føler seg tappet. Håper du har en rolig og fin kveld og helg når den tid kommer :) Klem fra meg

    Reply
Iren Rasmussen - november 19, 2015

Heisann😄
Det er nesten som om du skriver om meg. Har det akkurat sånn pluss litt til. Men strever hardt for å snu på flisa med lavFODMAP og trening. Så fortsatt god bedring og bloggen din og boka di er til god hjelp i min hverdag 😄
Sender en klem
Iren

Reply
    Julianne - november 19, 2015

    Hei Iren, tusen takk for gode ord! God bedring til deg også, vi får støtte hverandre når hverdagen prøver å ta knekken på oss. Puste med magen, spise godt og pleie kropp og sjel. God klem til deg <3

    Reply
Maria - november 19, 2015

Så fint og ærlig innlegg. Viktig å huske seg selv oppi alt det andre :-)

Reply
    Julianne - november 19, 2015

    Tusen takk, Maria :) Ja, det er veldig viktig. Jeg tenker litt på dette når jeg ser sikkerhetsrutinene på flyet: «Ta først på din egen maske før du hjelper andre». Ha en fin kveld :)

    Reply
Elin - november 19, 2015

Takk for at du skrev dette! Jeg kjenner meg veldig igjen. Godt å vite at det er flere som er skrudd sammen slik.

Reply
Ellen R - november 19, 2015

Det gjør godt å lese innlegget ditt. Ikke fordi jeg ønsker deg vondt, men fordi jeg kjenner meg så godt igjen i det du beskriver. Det er en liten trøst i det at noen andre opplever det samme som en selv, og vi kan minne hverandre på hvor viktig det er å sette sine egne grenser. Jeg føler meg ofte lei meg og har dårlig samvittighet fordi jeg ikke har overskudd til å være sosial. Jeg har også følt at jeg er den eneste som har det sånn. Men jeg er ikke innadvendt eller sjenert, jeg er bare sliten og får magesmerter når det blir for mye på programmet. Trives heldigvis godt i mitt eget selskap. 😉 Så en god klem til deg Julianne og tonnevis med forståelse!

Reply
    Julianne - november 20, 2015

    Hei Ellen. Det er godt å høre at du sier dette, for det er som du sier, mye støtte i å vite at andre også kan ha det slik. Du er nok ikke alene om å ikke ha overskudd til å være sosial. Det er lov å være for seg selv når man først har en frikveld, og det er ikke alltid slik at man får mer overskudd av å være sosial. Håper du får en fin og avslappende helg, Ellen. Takk for dine gode ord! God klem fra meg :)

    Reply
Gro - november 19, 2015

Takk for din befriende ærlighet. En klok dame sa til meg at idealistene lett kan «bukke under» pga. sitt engasjement for saken sin. Julianne, du hjelper mange og det er i seg selv givende. Men selv om vi i en periode kan leve på «luft og kjærlighet», så går det ikke i lengden. Så godt påfyll er så utrolig nødvendig, men så lett å glemme når man har det gøy og er i flow. Min erfaring er også at i perioder med stress og kav og reising, så ryker jeg utpå kostholdsmessig, dropper trening, søvn osv. Og ikke bare gir mage beskjed, men overskudd og psyke blir sterkt påvirket. Og da kan man ende i den negativ spiralen. Jeg tenker at skjerming, ro og påfyll av riktig næring vil gjøre godt. Take care! <3

Reply
    Julianne - november 20, 2015

    Hei Gro, tusen takk for dine gode ord! Jeg kjenner meg veldig igjen i det du forteller, og det tror jeg mange andre også gjør. Stor klem til deg <3

    Reply
Julia - november 19, 2015

Juliane – du er fantastisk flink, og selv om du sier at du ikke er forfatter og bruker lang tid på å skrive et blogginnlegg, så har du nå satt ord på noe av det vanskeligste å fortelle om. Følelsen av å være helt tom kjenner jeg godt igjen, i mine dårligste perioder hadde vi en krakk i dusjen liksom! Veldig viktig å huske på seg selv, og veldig viktig å ta til seg det postive og la det negative prelle av. Jeg er klar for ny kaffe når du har overskudd og lyst! Stor klem // Julia

Reply
    Julianne - november 20, 2015

    Kjære Julia, tusen takk for gode ord! Du forstår nok mer enn noen hva som foregår oppi denne knollen her, hehe. Jeg håper du også følger ditt eget gode råd, så blir vi sterkere enn aldri før! Jeg er alltid klar for en kaffe med deg, det var veldig hyggelig på mandag! Stor klem tilbake <3

    Reply
Line G - november 19, 2015

Tusen takk for at du stresser, finner tid og kraft til å fortsette!
Hverdagen kan være utfordrende, og jeg vil veldig gjerne takke deg for at du står på som du gjør!
Boka di er kjempefin! Jeg bruker den masse og frørundstykkene dine spiser jeg hver dag. En lifesaver både for meg og min søster.
Så tusen takk!
Men husk å ta vare på deg selv, for som du sier, tar man ikke vare på seg selv klarer man ikke å ta vare på andre heller.
Gleder meg til neste bok!
Tusen takk igjen for at du orker!
Hilsen Line

Reply
    Julianne - november 20, 2015

    Hei Line :) Tusen takk for dine gode ord! Kjempegodt å høre at lavFODMAP har gjort hverdagen deres lettere, det er det dette handler om! Takk for at du tok deg tid til å skrive til meg, det setter jeg stor pris på <3 God helg :)

    Reply
Audun Jemtland - november 19, 2015

Det som er da ironisk igjen er det der er det typiske tarm hjerne «ekteskapet» som spiller deg for et puss:D

Reply
    Julianne - november 20, 2015

    Hehe, gjett om det er… :) Skulle virkelig ønske det var enklere å kontrollere, men det er det ikke alltid. God helg til deg, Audun :)

    Reply
Iselin - november 19, 2015

Fantastisk Julianne:) stå på-for deg selv! Du inspirerer, motiverer og normaliserer oss alle og vi heier på deg!!! :)

Reply
Karianne - november 19, 2015

Kjempe bra at du deler historien med oss! Vi er bare mennesker. Og noen ganger blir det rett og slett for mye. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver! Og det er det nok mange som gjør. Bare du som er tøff nok til å sette ord på det og dele det med resten. Stå på Julianne, du er super flink – men du trenger også pause iblant, som resten av oss dødelige! :)

Reply
    Julianne - november 20, 2015

    Hei Karianne, tusen takk for omtanken! Jeg blir helt overveldet av denne responsen, det er tydelig at dette også er noe vi ikke snakker så mye om – i likhet med mage- og tarmproblematikk. Men dette henger jo sammen. Håper du får en rolig og avslappende helg, Karianne. God klem <3

    Reply
    Karianne - november 21, 2015

    Skulle bare mangle! Dessverre er det mange temaer som fortsatt er tabubelagt, noen av di temaene som faktisk er viktigst å snakke om. Har lært i løpet av det siste året at jo mer man åpner seg og deler med andre, jo mer får man tilbake. Man innser at mange sliter med det samme og plutselig virker det ikke så tungt likevel! Vi blir tvunget gjennom mange utfordringer i løpet av livet, og jeg tror man kommer bedre ut av det med å prate om det:) ha en fin helg! Klem

    Reply
    Julianne - november 23, 2015

    Det er helt sant. Åpenhet er en viktig nøkkel oppi det hele :) Ønsker deg ei god uke, Karianne :) Klem fra meg

    Reply
Trine - november 20, 2015

Hei Julianne! Det er alltid fint å lese så ærlige innlegg som dette. Misforstå meg rett når jeg sier dette, men det er nesten litt godt å høre at også du, nærmest superkvinnen, opplever utfordringer – ingen er perfekte. Jeg tror mange ikke helt forstår hva denne ibs’en kan dra med seg av utfordringer, spesielt lite energi. Man vil så meget men kropp eller tid strekker ikke alltid til. Jeg setter stor pris på bloggen din, boken din og den tiden du vier til oss. Nå må du vie litt tid til deg selv og, ønsker deg en god og avslappende helg! :-)
Trine

Reply
    Julianne - november 20, 2015

    Hei Trine, tusen takk for gode ord :) Nei, det er helt sant, du sier noe der. Det siste året har jeg slitt mer med magen enn det jeg har gjort på lang og ikke noe jeg har villet snakke så veldig høyt om. Jeg – av alle – burde ha kontroll på dette, ikke sant? Men så handler mageplager ofte om mer enn bare maten vi spiser. Dette med stress, bekymringer, oppturer og nedturer er ikke noe vi kan kontrollere like lett som maten vi putter i munnen. Det er viktig å ha i bakhodet når magen ikke fungerer til tross for at maten man spiser er «riktig».

    Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive til meg. Det setter jeg veldig stor pris på, Trine :) Ønsker deg ei god helg og håper du også bygger overskudd til en ny uke :)

    Klem fra Julianne

    Reply
Lin K - november 20, 2015

Kjære Julianne. Som den flinke piken du er svarer du til og med på alle kommentarene her 💜 Det er ikke rart du blir sliten! Det var som å lese om meg selv dette, og jeg tror du gjør rett i få sagt det. Samvittigheten vår lever sitt eget liv tror jeg, så vi kan vel ikke gjøre stort annet enn å prøve å gi litt mer blaffen i den? Skulle til å si at det er viktig å sette seg selv på agendaen også, men faren for å få dårlig samvittighet fordi man ikke klarte det i dag heller er absolutt tilstede 😂😂😂 Det hjelper ikke kroppen DIN, men forhåpentligvis hjertet ditt å høre hvor mange av oss som får et nytt liv fordi du har satt oss på sporet av hva som kan gjøre kroppen mer fornøyd. Tror det er 20 år siden sist jeg følte meg rastløs fordi jeg har ubrukt energi, men for en deilig følelse det var å kunne kjenne det igjen! Takk for at du deler av all din kunnskap. Jeg tror ikke jeg skal gi deg råd om hva du bør gjøre, det vet du så godt selv. Håper din verden blir et litt roligere sted å være i fremover så du kommer i balanse igjen 😘

Lin K

Reply
    Julianne - november 23, 2015

    Hei Lin :) Takk for hyggelig kommentar <3 Neida, jeg skal ikke klage på at jeg har mye å gjøre. Å ikke ha noe på agendaen er mye, mye verre. Jeg får i det minste muligheten til å gjøre noe nyttig for andre og det setter jeg veldig stor pris på! Jeg skulle derfor ønske jeg kunne gjøre mer, blogge oftere, spre mer informasjon, tips og oppskrifter, men sliter med at energien ikke strekker til. Det blir bedre, litt tid og fokus på egen helse gjør underverker. Takk for støtten!

    Det er veldig godt å høre at du har mer overskudd igjen, Lin K! Følelsen av å "ikke orke å ligge på sofaen" er helt magisk :D Stå på videre, så ønsker jeg deg ei nydelig uke :) Stor klem fra meg <3

    Reply
Bente Seljestokken - november 21, 2015

Jeg lete dette nå, hadde ikke fått det med meg før jeg så facebookinnlegget som gjorde ar jeg skjønte det var noe. Det er bra at du forteller dette ☺ Jeg kjenner meg godt igjen i det, og det rror jeg mange som har nytte av Lav FODMAP gjør. Mange av oss stresser nok mer enn nødvendig. Jeg tror nemlig at det ikke er nødvendig å hele tiden gjøre det vi tror forventes. Det er bare så vanskelig å leve etter det. Men vanligvis får man forståelse for å ikke rekke alt og for av og til ha behov for litt ro. Pass på deg selv. Ingen er tjent med at du sliter deg ut. ☺☺ (du behøver ikke svare, innlegget er ment som en støtte til deg) ☺

Reply
    Bente Seljestokken - november 21, 2015

    Ble litt mange tastefeil. Håper det er lesbart.

    Reply
    Julianne - november 23, 2015

    Hei Bente :) Tusen takk for støtten, du er god <3 Ja, det er helt sant. Dette føler jeg er noe som ofte følger med IBS-diagnosen. Ikke bare har man en sensitiv mage, men man er også senstiv for stress og andre ytre påkjenninger som igjen gjør at man sliter seg ut. Det hadde vært enklere om man kunne la ting "prelle av" istedet for å ta til seg alt. Det ordner seg jo alltid? :) Ønsker deg ei nydelig uke <3 Klem fra meg

    Reply
Gunn - november 26, 2015

Du har gjort ein kjempe jobb og fortjener å slappe av. No har desverre ikke fodmaps hjelpt meg på mine tarmplager, men trur det heller er stress, bekymringer og noe fra fortida som sitter i hode enda og det sender det videre ned til tarmen og gjere min ibs verre. (Skal no heldigvis få hjelp til det no) Men en ting har fodmapsen og boken din hjelp meg med. Det et å lage mer mat fra grunnen av. No er det for eks helt slutt på toro suppe pose.(bruker bare din oppskrift), saus og fiskegrateng lager eg fra grunnen av også. Håoer du får nytt hele desember og julen, slappa av og kost deg.

Reply
    Julianne - november 27, 2015

    Hei Gunn :) Tusen takk for gode ord. Jeg tror stress og bekymringer er en stor trigger for mange av oss med IBS og det er et viktig område å ta tak i. Jeg håper du får god hjelp fremover! Supert at du er inspirert til å lage mer mat fra bunn! Med eller uten FODMAPs – så er det helt fantastisk for kropp og sjel. Ønsker deg ei fin førjulstid :) Klem fra Julianne

    Reply
Michelle - desember 17, 2015

Du har gjort en kjempejobb, det siste året for å hjelpe oss andre med IBS!😃 Tusen takk for den jobben du har gjort!😃 Nå synes jeg du kan ta en velfortjent juleferie og lade batteriene, med god samvittighet!😃 Hilsen en dame med IBS-C, muskelskjelettsmerter og kronisk fatigue!

Reply
Leave a Reply:

5 dagers gratis nettkurs om IBS, FODMAPs og mer!

x