Symptomer på sensitiv mage eller IBS
• Oppblåst mage
• Trang til å slippe luft
• Smerter eller ubehag
• Forstyrrelser i avføringsmønsteret som forstoppelse,
diaré eller en veksling mellom disse
• Ufullstendig tømming
• Slim i avføringen er også vanlig
Symptomene hos IBS-pasienter varierer fra person til person, og ikke alle har alle symptomene jeg nevner over. Noen er mildere plaget og sliter mest med oppblåsthet og luft i magen, mens andre er hardere rammet med symptomer som gjør det vanskelig å gjennomføre en normal hverdag.
Det er også vanlig å ha gode perioder når du har IBS. Mange har det for eksempel mye bedre når de har ferie og kan styre dagene sine selv, men når dagene blir preget av hverdagens kjas og mas, kan magen begynne å krangle igjen. Eller motsatt, at hverdagens faste rutiner faktisk er bedre for magen enn feriens frie flyt.
Dette er irritabel tarm (IBS)
Irritabel tarmsyndrom – Irritable Bowel Syndrome (IBS) er definert som «smerter og ubehag i mage og endring i avføringsmønsteret uten at det finnes mekaniske, inflammatoriske eller biokjemiske forklaringer på symptomene».
Dette betyr at man opplever vedvarende fordøyelsesplager uten at legene kan finne en underliggende årsak til plagene dine. Det er mye vi ikke vet om IBS, men det vi vet er at mennesker med IBS har en mer sensitiv mage enn friske mennesker.
IBS er veldig vanlig. Faktisk er IBS den vanligste mage- og tarmlidelsen i verden, og opptil 15-20 % er rammet. Disse tallene gjelder også for Norge, noe som betyr at opptil 1 million nordmenn lever med IBS eller har en sensitiv mage.
Det er mer vanlig at kvinner får diagnosen sammenlignet med menn, faktisk er det dobbelt så vanlig å ha IBS dersom du er kvinne. Så om du føler deg litt alene om å slite med magen, så skal du vite at du absolutt ikke er det.
Det er ikke farlig å ha IBS. Men for mange som lider av det, påvirkes livskvaliteten. Å slite med magen kan påvirke hvordan du har det til daglig, hvor stort overskuddet er og hvor mye du orker. Å se gravid ut – uten å være det, er vanskelig for både kvinner og menn, og kan gå ut over selvfølelsen.
Det er slitsomt å hele tiden være redd for at magen skal slå seg vrang når det minst passer seg. IBS kan med andre ord være svært begrensende og mange forteller at de i stor grad blir styrt etter hvordan magen har det.
Hvordan diagnostiseres IBS?
Det er helt normalt at magen krangler en gang iblant, men det er når disse plagene vedvarer over tid, at du bør oppsøke legen din. Diagnosen irritabel tarm (IBS) baseres på din sykehistorie, symptomene du har, i tillegg til at legen gjør undersøkelser som skal til for å utelukke andre mulige årsaker til at magen din krangler.
Årsaker til IBS
Det finnes ikke en klar årsak til hvorfor noen får IBS og noen noen slipper unna. Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål rundt lidelsen. Men det er gjort mange studier på IBS i løpet av de siste tiårene, og det forskningen har gitt oss kunnskap om er noen fellestrekk og mekanismer som kan forklare hva som gjør at vi opplever symptomer.
Forstyrrelser i tarmens muskulære bevegelser.
Når tarmen fungerer normalt, jobber den med rytmiske bevegelser som fører maten vi spiser i riktig retning og i et optimalt tempo slik at vi kan nyttiggjøre oss næringsstoffene fra den. For at dette skal skje på en god måte, er vi avhengig av at hjernen og tarmen jobber godt sammen. Dette samspillet påvirker hvor mye fordøyelsesvæsker som skilles ut og dermed hvor godt vi klarer å bryte ned maten til mindre biter. Hos noen med IBS, kan vi se at dette samspillet er forstyrret som igjen kan føre til typiske IBS-symptomer som diaré, forstoppelse eller en veksling mellom disse to.
Tarmen hos IBS-pasienter er overfølsom.
Det vil si at det skal lite til før du får vondt i magen og opplever tidlig ubehag når magen er oppblåst. Nervesignaler fra tarmen ved normal fordøyelse er forsterket, noe bevisstheten tidlig oppfatter som smerter og ubehag. Dette er vist i studier hvor tarmens følsomhet måles. Pasienter får en ballong inn i tarmen som gradvis blåses opp og smerteterskelen måles. Slike målinger viser at mennesker med IBS oppfatter smerte tidligere enn friske mennesker. Ut i fra dette kan vi forstå at det skal mindre stimuli til før personer med sensitiv mage opplever smerte og ubehag sammenlignet med friske mennesker.Stress, angst og bekymringer
Har du noen gang opplevd at du må løpe på toalettet rett før du skal holde et foredrag eller du skal på et jobbintervju? Eller at magen stopper helt opp når du er på besøk hos svigerforeldrene dine? Stress, angst og bekymringer kan i stor grad påvirke magen. Dette er psykologiske faktorer som påvirker tarmens muskulære bevegelser, utskillelsen av fordøyelsesvæsker og hvor sensitiv magen din er.
Mild betennelse i tarmen/lavgradig inflammasjon
Vi kan også se at noen med IBS har en mild betennelse i tarmen, uten at det er tegn til tarmsykdommene Crohns sykdom eller Ulcerøs Kolitt. Dette kan legen noen ganger se hos deg som har utviklet IBS etter en kraftig mage- og tarminfeksjon (post-infeksiøs IBS). Dette kan ha sammenheng med en svekket bakterieflora som igjen påvirker immunforsvaret i tarmen.
Bakteriefloraen i tarmen er forstyrret (dysbiose)
Forskning tyder på at ubalanse i tarmfloraen kan spille en rolle i utviklingen av IBS. Dette ser vi spesielt hos personer som utvikler lidelsen etter etter en kraftig mage- og tarminfeksjon eller etter hyppig bruk av antibiotika. Dette kan skape en varig ubalanse i tarmfloraen, som igjen kan påvirke tarmens funksjon.
Genetiske faktorer
Det er ikke uvanlig at mage- og tarmplager passerer videre i generasjoner. Genetikk kan derfor også spille en rolle for utviklingen av IBS.
Behandling av IBS
IBS er en sammensatt lidelse, og det finnes ingen kur eller løsning som passer for alle. Heldigvis er det mye vi selv kan gjøre for å leve godt med en sensitiv mage. Kunnskap og mer forståelse om hva IBS er og årsakene til at fordøyelsen krangler er en god start.
Behandlingen går ut på å finne ut hva som trigger plager hos akkurat deg, slik at du kan ta gode valg i hverdagen som hjelper deg spille på lag med din sensitive mage
Dette er faktorer som påvirker
hvor godt magen din har det:
• Kosthold
• Bevegelse
• Søvn
• Stress
• Hormoner (spesielt hos kvinner)
• Evt. medikamentbruk
Mange synes det er enklest å starte med å endre kostholdet, og de fleste med IBS opplever stor forbedring av å redusere på mat som har et høyt innhold av tungtfordøyelige karbohydrater kalt FODMAPs.
LavFODMAP-dietten er utviklet av forskere ved Monash University i Australia og er per i dag den mest effektive behandlingen for å redusere IBS-plager.
LavFODMAP en diett du følger i en begrenset periode for å finne ut hva du reagerer på og hva du bør spise mer av for å holde magen i best mulig balanse.
Dietten er et fantastisk verktøy og det hjelper millioner av mennesker med IBS leve godt med plagene sine. I tillegg til et næringsrikt, magevennlig kosthold – er daglig bevegelse, nok søvn og god stresshåndtering viktig for en mage i balanse.
Start med små endringer
Dette er en reise, og mitt beste råd er å starte med å gjøre små endringer og gi deg selv tid. Målet er ikke å følge en diett på detaljnivå, målet er at du skal få magen i god form igjen.
På denne reisen vil du oppleve at magen blir gradvis bedre, og du vil oppleve at magen slår seg vrang fra tid til annen. Det er normalt, selv for personer uten IBS – men alle erfaringer vil være nyttige på veien mot en friskere mage.
Ha det gøy på veien, eksperimenter og kos deg med gode matopplevelser som holder magen i balanse. Kjenn på mestringsfølelsen av å gjøre noe godt for deg selv og for de rundt deg. For er du i god form, har du mer å gi til andre.
Til slutt vil jeg si noe ei klok dame sa til meg en gang:
Det er ikke din skyld at du har IBS – men det er bare du som kan gjøre endringene som gjør at du får det bedre.
Så er du klar til å starte din reise
mot en varig, friskere mage?
Handleliste basisvarer
Oversikt over basismatvarer som er fine å ha i hus når du følger lavFODMAP-dietten.
Oppskrifter
Gode, magevennlige oppskrifter som gjør det enkelt å spise magevennlig til hverdag og fest.
FODMAPs i matvarer
En forenklet oversikt over FODMAPs i matvarer – hva bør du spise mer av og hva kan du redusere på?