Tusen hjertelig takk for alle gratulasjoner og gode ønsker etter at jeg fortalte om graviditeten for noen uker siden. Det varmer veldig!  Mange med IBS opplever at symptomene endres når de blir gravide. Noen blir bedre og kan stort sett spise alt de egentlig bør holde seg unna, mens andre opplever å bli verre. I forrige innlegg spurte jeg om dine erfaringer og det var veldig interessant å lese!

Klikk deg inn på innlegget og les kommentarene her!

Noen opplever å bli betraktelig mye bedre under svangerskapet og i tiden etter, mens andre blir mye verre enn før. Blir du bedre, må du nyte tiden – blir du verre, er det nok lurt å ta hensyn til både kost og andre faktorer slik at du slipper unna de verste plagene.

Mine erfaringer så langt
Jeg tilhører gruppen som har blitt mer sensitiv i magen etter at jeg ble gravid. I fjor fikk jeg behov for å ta grep om egen helse etter at jeg gikk på veggen. Jeg jobbet mye med kostholdet mitt, og fokuserte på å spise mye magevennlig mat som styrker de gode bakteriene i tarmen.

Etter hvert som magen og kroppen begynte å spille på lag igjen, innførte jeg mer og mer høyFODMAP-mat og i sommer spiste jeg mer variert og mindre FODMAP-redusert enn jeg kan huske.
Det var helt fantastisk og jeg kjente at jeg virkelig at tarmen var sterkere enn noen sinne og magen fungerte utmerket.

Så ble jeg endelig gravid. Magen stoppet opp og avføringen ble hard som stein. Magen blåste seg opp og jeg ble ekstremt luftig i magen. På ettermiddagene så det ut som at jeg var langt lengre på vei enn det jeg egentlig var, og smertene (i tillegg til graviditeten) gjorde meg slapp, sliten og i veldig dårlig humør.

Etterhvert innså jeg at den høyFODMAP-maten som jeg hadde innført (som f.eks epler, nektariner, laktose, brød og små mengder løk) måtte vike en periode. Så jeg gikk tilbake til streng lavFODMAP i et forsøk på å få magen i bedre balanse igjen.

De verste symptomene forsvant etter noen dager, men avføringen var fremdeles hard. I starten var jeg uggen og hadde lite matlyst noe som gjorde det vanskelig å få i seg fiberrik mat som grønnsaker, frukt og korn. Men brød smakte fremdeles godt, så jeg bestemte meg for å lage så grove surdeigsbrød av spelt som mulig for å se om det kunne hjelpe magen – og for meg ble det faktisk løsningen!

Jeg spiste grovt surdeigsbrød av spelt flere ganger daglig og magen elsket det. Så fram til nå har magen fungert bra når jeg tar hensyn til FODMAPs og spiser godt med fiber. Skeier jeg ut, merker jeg det i flere dager i etterkant, så det er tydelig at magen er mer sensitiv enn før.

MEN SÅ: Nå, 22 uker på vei og lillegull tar stadig mer plass
Noe som igjen merkes på fordøyelsen og jeg må igjen lære magen å kjenne. Magen har for alvor poppet og det er ikke mye som skal til før presset i magen blir for stort når magen blir oppblåst. Bare én dag uten avføring gir meg samme press i magen som om jeg ikke hadde gått på en uke – og suger til seg mye av det allerede begrensede overskuddet jeg har for tiden. Nei, jeg liker ikke dette – men det er verdt det. Så satser jeg på at det går over når babyen kommer. Kan noen gi meg håp om det? 😅

Fortsettelse følger!

💗 Julianne