Det er så flott at vi får mer fokus på IBS og FODMAP! Om du fremdeles ikke har fått med deg mandagens Puls program på nrk, kan du se det her.  

Gluten har i mange år fått skylden for å være roten til alt vondt, spesielt når det gjelder mageplager. Flere og flere med mageplager sverger til et glutenfritt kosthold, selv uten påvist cøliaki. For mange vil et glutenfritt kosthold redusere plagene, men om det er glutenet som er synderen for alle, det er neimen ikke sikkert.

Flere matvarer som inneholder gluten (som er et protein), inneholder ofte også fruktaner som er et FODMAP-karbohydrat. Det kan også være grunnen til at magen din plages etter inntak av glutenholdig mat som brød, pasta og boller.

En god måte å teste om det er glutenet eller fruktanene i brød som skaper trøbbel for deg, er å teste hvordan magen din reagerer på spelt. Spelt inneholder nemlig gluten, men som nevnt under mandagens Puls, inneholder spelt et lavere nivå av fruktaner enn hvete, rug og bygg og kan derfor tolereres bedre hos oss med mageplager uten påvist cøliaki/glutenallergi.

Surdeigsbrød av 100 % speltbrød er det aller beste alternativet om du skal spise speltbrød.

Under surdeigsprosessen livnærer nemlig surdeigsbakteriene seg på fruktanene (FODMAPs) i melet. Dette fører til gassdannelsen som igjen gjør at deigen hever. Surdeigsbrødet blir på den måten «prefordøyd» og FODMAP-nivået i brødet blir redusert. Genialt eller hva?

Surdeigsbrød av hvete, rug eller bygg anbefales derimot ikke om du har problemer med FODMAPs.

Selv om spelt er beskrevet som en meltype med lavt innhold av FODMAPs, betyr ikke det at man bør spise ubegrensede mengder uten at tarmen reagerer med gassdannelse og uroligheter. Her til lands, har vi en tendens til å spise brød til både frokost, lunsj, og kveldsmat noe som kan bety mye brødmat i løpet av en dag. Du kan merke forbedringer ved å bytte ut hvetebrød med speltbrød, men sjansen er stor for at det nettopp er mengden brød som plager magen din.

Enda større effekt vil du sannsynligvis få ved å erstatte et par av brødmåltidene med annen type mat. Variasjon i måltidene kan på den måten bidra til at du får i deg mindre FODMAPs i løpet av dagen og dermed også mindre mageplager.

Jeg har fått et par spørsmål nå i etterkant av Puls som jeg vil oppklare:

Paprika er lavFODMAP, ikke høy som vist på NRK.

Kål er lavFODMAP ifølge Monash University, men i en begrenset mengde – opptil 75 g per måltid. Det er noen grønnsaker som er listet som lav som du bør ikke bør spise i ubegrensede mengder. Dette gjelder for eksempel brokkoli, kål, kålrabi og rosenkål.

Bruk Monash-appen og klikk deg inn på de forskjellige matvarene og sjekk om det er noen mengdebegrensninger. Ikke heng deg for mye opp i antall gram per måltid, men bruk anbefalingen som et hint om at dette bør du ikke spise ubegrenset av.

Håper dette var nyttig!

Julianne