Som del av ”IBS awareness month” vil jeg i dag fokusere på stress og hvordan det kan påvirke oss i hverdagen. Stress er viktig å snakke om, siden det er en velkjent trigger hos oss med irritabel tarmsyndrom (IBS)

Hva er stress?
De fleste av oss bruker uttrykket stress når vi har mye å tenke på, mye man skulle eller burde ha gjort eller om det er noe veldig viktig man skal prestere i. Kroppen reagerer med hjertebank, høyere puls, klamme hender og gir en generell følelse av at kroppen oppfører seg annerledes. Denne stressresponsen blir derfor ofte omtalt som noe negativt, nettopp fordi de kroppslige reaksjonene er noe vi ikke liker. Men dette er tvert i mot negativt. Dette er tegn på at kroppen forbereder seg på den ekstra innsatsen utfordringene du står ovenfor krever, og gjør deg i stand til å yte mer! Dette stresset er positivt. Det skjerper oss og gjør at vi blir mer effektive. Men opplever man slikt stress ofte eller det varer over lang tid – da kan stress bli en belastning for oss og på sikt kan dette gjøre oss syke.

Hva skjer i kroppen vår ved stress?
Jeg vil prøve å forklare dere litt om hva som skjer i kroppen vår når vi opplever stress. I en stressende situasjon, skjer det prosesser i kroppen vår. Hjernen er den første som oppfatter situasjonen og gir raskt beskjed til binyrene om å skille ut et hormon som heter kortisol. Økt kortisol i blodet frigjør stresshormoner som påvirker hjertet, blodårer, lunger, skjelettmuskulatur og immunsystemet vårt til å kunne yte maks når vi trenger det.

Hvordan kan stress påvirke magen?
Disse stresshormonene påvirker oss på mange ulike måter, men hvordan påvirker stress egentlig tarmsystemet vårt? De fleste av oss har nok kjent på følelsen av at magen jobber litt ekstra eller stopper opp i stressende situasjoner. Jeg, for eksempel, må ofte løpe flere ganger på do i timene før jeg skal holde foredrag foran små og store forsamlinger. Det samme skjer om jeg vet jeg skal sitte i ro på et fly i mange timer hvor jeg helst ikke kan tenke meg å gå på do. Dette er jeg ikke alene om, og dette skjer nok hos de fleste, ikke bare hos de med IBS. Så hvorfor skjer egentlig dette? Det er her den såkalte hjerne-tarm-forbindelsen kommer inn i bildet.

Hjerne-tarm-forbindelsen
Nervesystemet er komplekst, og det er vanskelig å forklare enkelt. Jeg vil likevel prøve å formidle det som er viktig å vite for å forstå hvorfor tarmen noen ganger reagerer ved stress.

Nervesystemet vårt består av flere ulike systemer om er ansvarlig for ulike deler av kroppen vår. Delen som er ansvarlig for å kontrollere våre indre organer, kalles det autonome nervesystemet. Som del av det autonome nervesystemet, finner vi det enteriske nervesystemet, og er systemet som er ansvarlig for å regulere fordøyelsen vår. Dette systemet styrer blant annet tarmens muskulære bevegelser og utskillelsen av fordøyelsesvæsker i tarmen. At dette fungerer bra, er avgjørende for hvor godt vi fordøyer og tar opp næring fra maten vi spiser. Det er viktig å huske på at nerveforbindelsene går frem og tilbake fra hjernen til tarmen hele tiden. Hjernen påvirker tarmen og tarmen påvirker hjernen. Det er derfor det enteriske nervesystemet ofte går under navnet ”vår andre hjerne”.

Kronisk stress og IBS
Når hjernen oppfatter stress, aktiveres det autonome nervesystemet. Via disse nerveforbindelsene kommuniserer hjernen stresset til det enteriske nervesystemet, ”vår andre hjerne”, i tarmen. Opplever man stress ofte eller over lang tid, kan disse nerveforbindelsene bli forstyrret og det kan påvirke både hvordan tarmens muskulære bevegelser jobber og hvordan utskillelsen av fordøyelsesvæsker fungerer. Dette kan resultere i at maten vi spiser fordøyes dårligere og dermed gi typiske IBS-symptomer som luft i magen, oppblåsthet og et vekslende avføringsmønster med forstoppelse og diaré.

Gjennom studier ser man at IBS-pasienter har en mer sensitiv tarm enn friske mennesker. Hos IBS-pasienter kan nervene i tarmen være oversensitive, det vil si at det skal mindre stimuli til (f.eks luft i magen) før man opplever smerter eller ubehag enn det gjør hos friske mennesker. Har du en sensitiv tarm, overreagerer du derfor ofte på maten du spiser og er mer sensitiv for stress, bekymringer og andre ytre påkjenninger.

Studier viser også at kronisk stress påvirker tarmfloraen og gir en såkalt dysbiose, en ubalanse i tarmfloraen. Mekanismene bak og hvorfor dette skjer dette, kjenner vi foreløpig ikke til. Dysbiose er i likhet med et forstyrret samspill mellom hjerne og tarm, en teori vi har om hvorfor noen får IBS og andre slipper unna. Man ser faktisk en ubalanse i tarmfloraen hos IBS-pasienter sammenlignet med friske mennesker. Dette tror vi kan påvirke hvordan fordøyelsen fungerer og på den måten bidra til IBS-symptomer. En tarmflora med et rikt mangfold av ulike bakterier og bakteriestammer er viktig for helsen vår, siden bakteriestammene sannsynligvis har spesifikke oppgaver som er viktig for å beskytte kroppen vår mot sykdom. Dette er et felt som forskes mye på i disse dager og her tror jeg vi har mye spennende kunnskap i vente.

Oppsummert tror vi kronisk stress påvirker symptomer ved IBS på to måter:

• Det påvirker samspillet mellom hjerne og tarm som påvirker tarmens muskulære bevegelser, i tillegg til utskillelsen av fordøyelsesvæsker som kan gi IBS-symptomer.
• Det påvirker tarmfloraen negativt som også kan være en årsak til IBS-symptomer.

Kronisk stress er ikke bra for oss. Mange med IBS sliter med dette, inkludert meg selv. Jeg forstår at stresset jeg lever i påvirker både magen og resten av kroppen min negativt, og dette ser jeg også hos mine pasienter med IBS. Heldigvis er det mye vi selv kan gjøre for å lære oss å mestre stresset vi lever i, og det vil jeg gå dypere inn på i neste innlegg :)

Referanser og annen interessant lesning
Oslo-psykologene: Hva er stress?
About Health: The Brain Gut Connection in Irritable Bowel Syndrome
NHI: Kan riktig tarmflora forebygge angst?
Hopkins Medicine: The brain-gut-connection
SNL: Nervesystemet

Julianne